IVAN HOLMEDAL

Hvorfor skriver jeg?

Det har jeg tenkt på mange ganger, men har enda ikke funnet noe godt svar. Har følt på et indre driv for å skrive. Mulig det har noe med kreativitet, det å lage noe, slik som med fotografi. Det å kombinere disse to kunstformene, synes jeg er veldig spennende. Altså, det er spennende for meg, og det må jeg ikke glemme. At det er meg selv jeg skriver for, og om noen andre liker det jeg deler, får det komme som en bonus.


Jeg fikk ikke gode karakterer på skolen. Slet med lese og skrivevansker i de tidligste skoleårene. Bokstavene hadde en tendens til å krølle seg og lesingen gikk veldig sent. Husker for eksempel når jeg spilte TP (Trivial Pursuit) med vennene mine og gruet meg til å lese opp spørsmålene høyt. Taktikken var da alltid å lese spørsmålet inni meg før jeg leste det høyt til de andre rundt bordet. Det var flaut å ikke klare det, og jeg ville ikke vise svakheten min.
Jeg har også lest veldig lite bøker. Jeg lurer stadig på hvordan folk klarer å lese bøker så fort. En bok kan gå unna på et par dager liksom, hvordan er det mulig?
Rart å tenke på at en 15 åring med dårlige karakterer i norsk og redd for å lese høyt, ønsket å skrive en bok. Altså roman. Den trangen til å skrive har fulgt meg helt siden den gang. Den trangen har jeg også undertrykket og har ofte gått med en følelse av at noe manglet.

Tenker som så at jeg nå skal skrive, rable og tulle ned tekster, enten det er på papir eller digitalt. Å ha en liten blog der jeg får både skrive og dele bilder, er ganske digg. Små tekster som jeg prøver å passe til bildene. Fortelle noen historier eller bare små tanker.

Og det viktigste er at jeg skriver for meg selv.




Using Format