IVAN HOLMEDAL

Skulle bare innom øyelege

Stod opp tidlig for å dra til øyelege i går, bussen gikk halv sju. I siste liten før før jeg sprang ut av huset, tok jeg med meg kameraet. Fujifilm X100F.
Kanskje jeg fikk tatt noen bilder på veien? Kom til Bergen rundt halv åtte, 40 minutter til timen.

På med øretelefonene og siste albumet fra Bon Iver. Nydelig kombo!
Det er noe med å være i sin egen boble, det er nesten som jeg ikke er en del av verden. Jeg observerer og fotograferer. Et skuespill av ordnet kaos, individuelle valg som oftest passer sammen. Mennesker som opplever hverandre i små øyeblikk og går videre til hvert sitt. 

  KLIKK!

Vi er sammen, men samtidig ikke. Det er rart det der. Alle er i sin egen boble og opplever verden kun for seg selv. Jeg er heldig som får oppleve å være den som observerer alt, som får se detaljene ingen andre ser. Som får oppleve øyeblikkene til mennesker som møtes, men som det aldri blir noe mer av. Noen mennesker er som flotte statuer der de står i diverse posisjoner, som stikker seg ut fra normalen.
Kunsten, det jeg må beherske, er å fotografere disse øyeblikkene uten å gripe inn. Uten å forstyrre eller påvirke det ordnede kaoset som oppstår.

  KLIKK!

Timen ferdig. 40 minutter til jobb. Jeg tar meg en ekstra liten tur, ned mot torget og bryggen. Folk er på vei til jobb, gjør seg klar til dagen. Trøtt, sur, blid, fyllesyk, sovet ute i to netter. En som spør om penger.
Dagene går i sykluser og mange er fanget. Er de klar over det?

  KLIKK!

Jeg velger et øyeblikk på en tusendels sekund. Det kunne vært 1000 bilder på et sekund, men jeg valgte det ene. Det er viktig å være våken og åpen.
Er du en som observerer? 

Using Format